torsdag 27. august 2015

Løvemøte, banankake og tur 3

Til husets yngste store glede er far en løve. Hun er mektig imponert over det, ja han er til og med en sjefsløve....


For oss andre, han er med i Lions, og er president. Dette innebærer at det er styremøter som de holder hjemme hos oss.
Idag er det en slik dag, styremøte dag.
Jeg er veldig glad i å bake så slike styremøter er mye styr med bakst og det hele. Idag blir det servert banankake til de andre styreløvene.

Oppskriften er veldig enkel, jeg er litt usikker på hvor den er fra, men har en mistanke om at den er skrevet av fra enten mormor sin eller farmor sin gamle håndskrevne kokebøker(eller oppskrifter om du vil)


Banankake

2 egg
2 kopper sukker

piskes til eggedosis

mos 2 overmodne bananer
1 kopp smeltet smør
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
1 ts natron
8 ss melk
3 kopper mel

Alt haes i eggedosisen og blandes godt. 
Stekes ved 180 grader i ca 45 minutter.

Denne gangen har jeg gjort ett lite ekspriment, jeg har hatt i hakket sjokolade. Når jeg serverer strør jeg ofte melis over kaken.
Kan også serveres med is, krem eller helt plain.

Denne ble lagd etter morgenens tur med Balder. Jepp, tredje tur på like mange dager.
Idag ble det 2,4 km.


Tur også i dag

Mens jeg gikk idag (det ble ganske tungt på slutten, men klarte det bra) tenkte jeg litt på hvordan jeg kan angripe disse turene. Det passer godt når jeg kjører jentene på skolen.
Idag stilte jeg nedtelling på telefon, 15 min så snur jeg.
Neste gang blir det 16 min, om jeg hver dag kroppen klarer seg fint setter på 1 min ekstra, ja da vil vi jo komme litt lengre for hver gang, målet kan jo være at jeg klarer 30 min før jeg snur, den dagen jeg er der, ja da har jeg for min del vunnet en stor stor seier.

Resten av dagen nå vil det bli hvile og hekletøy.


Ønsker alle som leser dette en god dag, og takk for støtten dere gir, med kommentarer og likes.








onsdag 26. august 2015

Ny seier

Idag var kroppen litt i ulage, det regnet litt og var ganske grått, men etter fysio behandling bet jeg tenna sammen og tok med Balder på tur.

Etter gårsdagen har kroppen fungert ganske bra, å det er godt å kjenne på, særlig siden den ikke alltid gjør det.
Ok, jeg var litt støl i bena, men det er som forventet.



Idag var planen nok en gang å komme seg inn til 1 km merket, og det klarte vi, samt vi gikk pittelitte grann lengre en 100 meter lengre sånn ca.

Det er for meg ganske vondt å se og lese om alle som er på de ulike toppene, har flotte lange turer. Jeg er glad de får det til, jeg liker å se bildene og ja jeg er misunnelig.
Jeg har aldri vært noe fjellgeit eller milsluker, men alltid likt å gå turer, være i skogen oppleve naturen.
Det å se disse bildene er litt sårt, det minner meg om hva jeg har opplevd før jeg ble syk, og hva jeg ønsker å oppleve igjen.
Nå opplever jeg litt av det selv om jeg ikke får de spektakulære synene, eller bildene.
Ja de spektakulære ville jeg aldri fått uansett, siden høydeskrekken min er litt mer enn middels ille.( blir dårlig bare jeg har på tykke ullsokker)

MEN det viktige for meg er for hver tur jeg gjør nå så er det en stor SEIER for min del.
Javel så kan andre synes at 2 km ikke er mye, javel så går mange mye mer og lengre enn det. Men de er ikke meg, de har ikke min kropp, mine smerter.
Jeg er meg og jeg er iferd med å ta naturen tilbake, jeg har vunnet seier for hver tur, for hver meter.


skyene hang tungt over fjellene idag, men vann tåler vi

Hver tur har sin pris alikevel, jeg må prioritere bort andre ting, og foreløpig er det parkering av støvsuger noen dager(jepp må støvsuge hver dag ellers har vi små hunder ganske fort, Balder slipper noe pels)





tirsdag 25. august 2015

Min første tur langs Risevatnet på 2 år.........

Oki.... dette er ett ganske stort steg å ta..... men jeg trenger ett sted å notere, samt ikke lage det til en hemmelighet.....

Røsslyngen er nå fin i Skogen


Jeg har både fibromyalgi og ME, noe som gjør dagsformen ganske variabel for å si det pent.
Med FM skal man være i litt aktivitet, med ME kan man ganske raskt bli dårligere av aktivitet.
I tillegg til dette har jeg slitasje og prolaps i ryggen, begge disse trenger litt aktivitet.

Idag bestemte jeg meg for å prøve å være litt mer i aktivitet, jeg har ingen store mål, annet enn å bli i litt bedre form.
Jeg jobber meg fortsatt oppover etter forrige tur ned i kjelleren, en nedtur som har vart ganske lenge.

Dette gamle tørre treet er jeg veldig fascinert av
Som sagt idag ble jeg og Balder enige om at minst to ganger i uken skal vi ut å gå litt.  Det er dagsformen som avgjør i utgangspunktet hvor langt/hvor lenge vi er ute.

Idag satte jeg på nedtelling på telefonen. Det er for meg ganske viktig, jeg kan kjenne meg i ganske god form å gå på, når jeg så snur kan det være litt for sent. Derfor nedtelling, når den ringer da snur jeg.
Selv i gråvær er utsikten flott

Idag ble klokka satt på 12 minutter fra jeg gikk til bilen, da den ringte sjekket jeg hvor langt jeg hadde gått og tenkte, her mangler det ikke mye før 1 km merke innover langs risevatnet.
Tenkte jeg klarer de få metrene og de to ekstra minuttene.

Første mål nådd, 1 km er en stor seier for meg


Nå gjenstår det å se hvordan kroppen funker i morgen.
Alt over to dager med tur er en bounus for meg.

I dag gikk jeg 28 min
Km: 2,33

Siden jeg også er glad i å ta bilder kan jeg samtidig da ta dere med på mine turer.


Helt greit å avslutte turen med ett bad

Er det lokalvalg eller Stortingsvalg?

Det nærmer seg valg og vi flommes over av meningsmålinger, debatter og alt ett valg fører med seg.
Det er i seg selv helt greit, info ut til folket er aldri negativt, men det kan bli for mye av det gode også.....
Særlig ved dette valget...... meg bekjent er det LOKAL valg, det ser ut som om norske medier ikke har fått med seg noe som helst av det.....
Tro det eller ei, jeg bryr meg faktisk ikke filla om hvem det norske folk vil ha som statsminister idag..... mulig vi her i Bremanger ikke er like oppdatert som redaksjoner i Oslo, at det tar tid før nyhetene ankommer distrikts Norge, men her skal vi velge ordfører vi, ikke statsminister, det valget gjorde vi for to år siden.

Snart på tide å finne veien til valglokale, men er det lokal eller stortingsvalg?


Det er like lite aktuellt for meg å se en partileder debatt, hva vet partiledere om de ulike kommunenes valgsaker?
Oki, vi har kommunesammenslåing, men det er også ulikt fra kommune til kommune, uavhengig av parti.

Hvilke partier som går frem og hvilke partier som går tilbake, hva betyr vel det?  Jeg tror det er ganske så stabilt her vi bor, og uansett, om man stemmer parti, på ett lite sted er ofte kommunevalget ganske personbetinget.....

Nrk sender debatter omtrent hver kveld, ja det er fra ulike steder, men det kunne ikke brydd meg mindre, jeg har null intresse av å se en lokaldebatt enten det er fra Drammen, Bergen, Ålesund eller fra hvor, jeg skal se på den dagen de sender fra Bremanger, da kan jeg se på.....

Jonas som statsminister? Ikke sjans i havet ved dette valget
Eller vil det norske folk ha Erna? Hun sitter trygt ved dette valget....
Tv2 leker seg med datagrafikken sin å viser endringer i målingene, hvem det norske folk vil ha som statsminister, det er rett nok langt til Bergen og Oslo, men ikke såååå langt at man ligger etter 2 år på valg siden.....

Jeg har til nå ikke sett på en eneste valgdebatt, og kommer ikke til å gjøre det. Ikke før valg dagen, da vil jeg se på inntil jeg vet hvem som vinner her i kommunen, og hvem som blir ordfører.
Å hva jeg ser teller, særlig siden jeg bruker multimediemeter fra tns gallup som registrerer hva jeg ser å hører på......

Om noen i de nasjonale mediene skulle lese dette.... ta det til dere, det er LOKAL valg og ikke stortingsvalg......





lørdag 22. august 2015

Blondehuset, en bokanmeldelse

En av høstens norske debut forfattere er Heidi Bjørnes, hun har skevet boken Blondehuset.



Via butikken Boklageret ble jeg trukket ut til å prøvelese boken før den kom i salg i butikkene rundt omkring.

Jeg var ganske spent da jeg hentet boken og gledet meg til å lese. Jeg tok fatt første kvelden på denne boken som handler om å få en ny sjanse i livet.
Jeg synes boken hadde en litt rotete begynnelse, men etter noen sider kom jeg inn i hvordan forfatteren hadde skrevet og lagt opp handlingen.
Jeg klarte ikke lese mye denne første kvelden, men tok fatt igjen neste dag..... dag, ble kveld og kveld ble natt, jeg klarte bare ikke å slutte før jeg var ferdig, å da ville jeg bare vite mer, jeg ville fortsette å lese om denne brokete gjengen som alle lette etter og fikk en ny sjanse i livet.

Det er den 87 år gamle Mina som eier Blondehuset, her er hhun født, her har hun bodd som gift og arbeidet som kunstner, hun lar flere få flytte inn til seg etter hun blir enke

Forlaget selv skriver:
"
Det er en broket forsamling. Forsiktige Johan reagerer allergisk på motgang i livet, Lillian kjemper mot det meste og skjuler en historie som hun skammer seg over, og Egorbert rømte hjemmefra da han fant sin kone naken med pianostemmeren oppå pianoet. Og så er det Anna, som er den som står Mina nærmest. Selvstendige Anna, som endelig finner kjærligheten – på kroa og på prekestolen!

I Blondehusets trygge favn samler de krefter og mot til igjen å møte hverdagen.
Og hvilket liv det blir!"




Jeg synes dette er en utmerket feel good roman, forfatteren leker seg med språket og klarer å drive meg som leser fremover hele tiden.
Boken er fylt med lun humor, glede og medmenneskelighet. 
Dette er en bok som er lett å lese og man blir raskt glad i de ulike personene som er med, man blir stående på sidelinja og heie de fre, tørker en tåre på deres vegne.

Jeg er spent på bok to fra denne forfatteren, og håper på en oppfølger til Blondehuset.