onsdag 28. mai 2014

Ebokbib, bibliotekets egen app

Normalt når jeg er på ferie kan det fort se ut som om jeg er ett realt pakkesel, jeg må jo det. Det er enkelt ting på ei pakkeliste som er en stor selvfølge.
Klær har man alltid med, dette tar etterhvert mindre og mindre plass( og minst om man reiser uten barn), toalettsaker blir til en uant stor mengde når man må drasse med seg ett x antall medisin remedier for både det ene og det andre, mangler snart bare piller mot håravfall føler jeg.

Vel, det som er tyngst er bøker. Jeg er avhengig av å lese, ikke at jeg jeg drar på ferie for å lese, men jeg er ingen natterangler å må ha noe å lese på kvelden når jeg slapper av etter en laaaaaaang dag...... Derfor har jeg som regel hatt med meg to bøker i kofferten og en i håndbagasjen, jeg m jo distrahere meg selv når jeg sitter i helvetesmaskinen, ja andre vil vel kalle det for fly.....
Sånn for sikkerthets skyld kjøper jeg gjerne en bok eller to på flyplassen også, hvem vil vel gå tom for lesestoff på ferie.....

Jeg har gjort det, engang....... å skrekk å gru, det sitter som meislet fast i minnet. Husker det som det var igår..... Vi var i Roma( tror det var når svogeren min skulle gifte seg, svigermor ble redningen dengang)
Jeg hadde med meg ett blad, levende historie. Tenkte jeg skulle kjøpe ei bok på flyplassen, men der fant jeg ingen jeg ville lese. Kjøpte med meg ett blad det, ett med mange lange, tunge fyldige artikler, nei ikke Time, men kvalitetsbladet Se og Hør. Det var jo lest ett par ganger før vi ankom Roma, men tok det da med videre.
Bladene ble lest og lest og lest, aldri har jeg vel lest så masse i ett blad noensinne. Leste til og med italienske gratisaviser, ja for da forstod jeg mye.....
Heldigvis, Svigermor hadde med seg Hjemmet, da kunne vi bytte litt blader. Juhu...... men nesten 10 dagers tur og tre ukeblader, hahaha.....
Siden det har jeg slept med meg kofferter og håndbagasje med bøker, sett ut som en egen undeavdeling for lokal bibliotek.

Slepende på bøker. Bildet er fra leselampa.blogspot.com


Men nå i disse app tider, til Venezia skulle jeg prøve noe nytt..... Sogn og Fjordane Fylkesbibliotek hadde netteopp lansert en egen app, ebokbib.
Jeg hadde testet det ut før avreise, å fått det til å funke, jeg er så heldig å ha tilgang også til bøker fra Svelvik da jeg har fått lånekortet der. Da har jeg tilgang til to bibliotek sne ebøker.
Jeg har ikke lesebrett, men telefonen kan brukes til så mangt.
Klok av skade lastet jeg ned to bøker som er mulig i Sogn og Fjordane. Den ene ble lest ferdig før flyet, bok to var så kjeeeeeeeeeeeeedelig........ det spennende var om det ville gå å laste ned fra utlandet på wifi.
Panikken grep meg da jeg innså hvor håpløs min siste bok var.... i sekken lå to guidebøker, samt ett ukeblad....
Vel innstallert på hotellet, wifi koden ble innhentet, og vips der var jeg inne å fikk lånt to nye bøker. 
Sjelden har vel jeg vært så glad som da. Nå ligger en helt ny verden foran meg, tilgang til bøker uansett hvor jeg er iverden å uavhengig av åpninstider på biblioteket.
Det beste er jeg slipper å slepe med meg ei ekstra veske bare til bøker, og sikkert bedre for min kjære, han slipper å bære alle mine bøker eller være med på ett panikkartet desperat bok jakt på enhver flyplass....

Denne fikk jeg lest mens vi var borte
Kan absolutt anbefale appen, har du en android telefon kan appen lastes ned HER. Det ligger uante muligheter for oss alle bokelskere her.
Under Venezia ferien leste jeg 4 bøker, og et veide ikke mer enn telefonen min. Når boken er lastet ned trenger du ikke ha nett tilgang for å lese den. Bibliotekene har litt ulike låneregler, i Svelvik kan man låne boka i 21 dager i Sogn og Fjordane har man boka i 14 dager. I Sogn og Fjordane kan man låne to av gangen, hvordan det er i Svelvik vet jeg ikke.

Det fine når min kjære og jeg er på tur er jo at telefonen har jeg alltid med, så når jeg er mett av ruiner, malerier, skulpturer da har min kjære nettopp begynt å se på ting..... Da kan jeg hertetter finne meg en rolig krok å sitte å lese.
Jeg kan finne meg ett sted å lese uansett.



tirsdag 27. mai 2014

Heklet ugleluer og baby tøfler

Etter lang ventetid fikk vi den gledelig nyheten (i jula) at vi skal få flere medlemmer i vår familie.
Jeg skal bli tante, ikke bare til en, men til to jenter.
Tvillinger som nærmer seg å komme ut å hilse på. Jeg spurte min svigerinne om det var noe hun ville jeg skulle hekle til jentene ( ikke det at noen gleder seg i denne familien, men vi rundt synes tida går så saaaaaaaakte, lurer på hvordan det føles for de vordende foreldre)
ugleluer sa min svigerinne hun hadde sett jeg hadde laget før.

Det som er artig med disse små klærne er tiden det tar. Det går jo så fort. 1. mai helga hadde jeg falt helt for ett par med babyslippers. De var så søte så jeg bare måtte kjøpe oppskriften. I Høyanger fant jeg garn jeg kunne bruke og på rundt en time var to sett tøfler klare.
Jeg hadde feilberegnet garnmengden en anelse( eller litt ekstra genet slo til) Når jeg handler garn handler jeg ofte ett eller to nøster mer enn jeg trenger, en vet aldri.
Så også denne gangen. Med ett barn som bare ville ut å lese og maste om det, ett som spant vilt rundt på coop i Høyanger blant klær å sminke  tenkte jeg vel heller ikke. En mann som stresset ut( han stresser alltid) mulig han tenkte han skulle samle troppene, tenkte jeg sikkert litt fort.
Jeg tenkte jentene skulle få tøfler i lilla og turkis. Ett nøste lilla og ett nøste turkis(burde være nok) men hva skjer, hvem styrer, i det jeg har betalt å ser hva som skjer, ett barn sitter ute å leser, ett leker akrobat i trappen og en mann som løper hit og dit, så ser jeg..... To nøster lilla og to nøster turkis.... Men.... eh.... hvem hva hvor?


Ikke vet jeg hva som skjedde eller hvem som styrte eneste jeg vet er jo jeg skulle vel ikke hekle tøfler til ett sett kjemper vel?( til meg går det jo med ca 100 gram garn og nå satt jeg med 200 gram garn.....)
Da passet det fint at det tikket inn ønske om ugle luer. Ja jeg kunne hekle luer i matchende farger.

Da to par tøfler var ferdig hadde jeg kanpt brukte noe som helst av garnet. Da luene ble ferdig sitter jeg igjen med nesten 100 gram garn fortsatt.

Nå er settet ferdig og skal plutselig sendes i posten.


Oppskriften til tøflene kjøpte jeg hos Annies Catalog, ugle luen har jeg kjøpt oppskrift til på etsy

onsdag 21. mai 2014

Hekler hodeskallesjal

Ulempen med å slite litt(oki endel) med kroppen er at man er i bølgedaler og nå har jeg vært godt nede i dalen med en virkelig topp 18 mai.

Men nå er jeg på vei oppover heldigvis. Idag klarer jeg å sitte i sofaen, delevis ligge men jeg er ikke i senga. Når jeg nå klarer å være i stua og sitte litt blir det også mulighet å blogge litt.

Det har ikke vært mye håndarbeid den siste tiden, det går sakte med det meste, men nå idag nærmer jeg meg slutten på ett sjal. Ett hodeskallesjal.
Det er noe helt annet og veldig gøy å lage. Det er eldstefrøken i familien som skal få dette når det er ferdig.

Garnet er fra en tyrkisk nettbutikk Ice Yarn  de har billig garn og skryter av rask levering, hvertfall i sentrale strøk. Det tok ikke mer enn litt over ei uke hit i, men mange sier det kommer på to dager, men da bor de ikke her.


Men nå er sjalet snart ferdig, ute regner det jeg sitter under pledd, tekopp og tv og hekler.







fredag 9. mai 2014

Nær døden opplevelse på vei til Venezia

I påsken var min bedre halvdel og jeg i Venezia. Flere supre dager i en flott by med masse inntrykk og opplevleser, den opplevelsen som satte mest spor etter seg var nok nær døden opplelvsen jeg hadde på flyet ned, jeg og Spider man....
Det hadde seg slik at Spider man satt bak oss, heldigvis satt han bak min kjære. Ikke visste vel han at hans gode vindusplass var inkludert ryggmassasje i omtrent 2,5 timer, de siste ti minuttene var Spider man opptatt med å redde verden( eller han hadde en nær døden opplevelse)
Jeg har tidligere skrevet om min skrekk for høyder og hvor ekstremt glad jeg er i å fly. Etter turen opp i London Eye var jeg nå ganske ovenpå. Super tøff og kikket ut vinduet underveis, mens min kjære fikk ryggmassasje( og jeg vet alt om hvilke ds spill Spiderman er opptatt av)





Jeg følger spent med ut når vi nærmer oss Venezia


Men hvor lenge var Adam uti paradis da? Omtrent 2,5 time i fly. I det vi nærmer oss Venezia flyr vi inn i solnedgangen, kroppen er i ferd med å slappe av, så skjer det..... Vi er på vei ned og tidenes verste turbulens tar tak i oss, flyet skal lande, det rister og skumper og humper. Vi er på vei ned mens alle innvoller i meg er på vei opp.
Jo nærmere trygg grunn vi kommer jo mer nærmer vi oss døden, jeg og Spider man. Idet redslen overtar kroppen, rister flyet mer enn mest og setter nesa brått oppover.
Over høytaleren kommer vår gode venn kapteinen, som vi kanskje merket var det litt turbulens og det var medvind, vi skulle fly inn fra en ny vinkel og lande på nytt.
Det er nå moroa virkelig begynner.
Ryggmassasjen tar slutt hos min kjære og Spiderman begynner å undre....
er vi tom for bensin?
Detter vi ned?
Kræsjer vi?
Det rister og ramler i flyet. Hos meg har skrekken festet seg, tårene triller, svetten renner som jeg aldri har opplevd før.
Ryggmassasjen til min kjære har sluttet, han har i stedet fått handmassasje med gode forsøk på tommel amputasjon ved avriving.
Spider man finner fortsatt konspirasjons teorier høyt og tydelig bak meg. Jeg hveser ganske lavt til min kjære midt under amputasjonen, kan noen få spider man til å holde kjeft nå.
Kræsjer vi snart roper Spider man bak meg, før han blir stille. Helt stille. Illevarslende stille.
Flyet er på vei ned mot Venezia igjen, det rister og bråker og tårene renner ubehersket på undertegnede.
Det er nå min kjære prøver å trøste litt. Se den lekre solnedgangen nå da.
Halloooooo, hvem har vel tid å se på solnedgangen når man er i ferd med å kræsje, gå tom for bensin eller ramle ned sammen med Spider man.

På dette tidspunktet driter jeg i all solnedgang mens min kjære knipser ivrig med mitt kamera

Jeg driter i hele den forbanna solnedgangen bare dette flyet snart står nede og stille klarer jeg å komme med.
Det er omtrent som å være i en berg og dalbane, da spiderman har sluttet med sine teorier.
Nå er han stille før han utbryter: Jeg er kvalm......
Jada akkurat hva som mangler nå en syk spiderman. Hvem skal da redde dette flyet.
Det går litt tid til før det knitrer i papir bak meg.... Hva kan knitre slik på ett norwegian fly? Joda en spypose.... Jeg holder posen for deg sier følget til Spiderman...... Jeg er kvalm sier spider man..... Etterfulgt av velkjente lyder du helst ikke vil høre å hvertfall ikke på ett fly.....
Magen min ynker spiderman fra seg i det flyet står trygt på bakken, etterfulgt av applaus og brekninger fra Spiderman.....
Jeg overlevde, sammen med Spiderman


Trygt nede og vi venter på flybåten inn til byen