fredag 31. januar 2014

Tør du være en kjip forelder?

Tør du å være den kjipe forelder?

Vi hører å leser stadig om nettmobbing, dette sprer seg veldig. Da jeg var liten var det 3-d mobbing om du vil. Face to face.... Men så hadde ikke vi mobiltelefon, datamaskin, internett. Vi måtte faktisk prate med hverandre.

Noe av det som gjør nettmobbing lett tilgjengelig er alle sosiale medier, det er blogger, det er facebook, det er instagram, snapchat og sikkert masse mer.
MEN, så er det det store MENet. Det er alltid ett men i vår verden.
Menet denne gangen er aldersgrenser. Det er regler og lover for alle i samfunnet og de er det for vår skyld ikke for moro skyld.

Hos oss er den eldste 10 år, rett nok tok vi opp på ett foreldremøte at vi som foreldre skulle si regelen til Facebook er 13 år.
Ja det er lett å opprette profil uansett, men bør vi ikke holde oss til regler? Hva med instagram, de har også 13 års grense.
Hjelper det med regler når noen får lov alikevel? Å hva gjør du når du får høre fra barnet ditt at de andre vil ikke ha det med på ting, vi gidder ikke ta bilder av deg for du har ikkje instagram.
Dermed blir det ett ganske stort trykk på at man gjerne VIL være på instagram.
Er det foreldrene eller skolen som bør prate om dette? Jeg mener vi som foreldre må tørre å si nei til barna våre, samtidig bør det taes opp i ulike fora, ikke bare foreldremøter, men også foreldresamtaler hvor vikitg dette egentlig er.
Barn mobber uansett, men vi som voksne kan være med å dempe nettmobbing og lære de hvordan man oppfører seg med tanke på regler.

Her kan du lese 5 grunner til hvorfor barn under 13 ikke bør være på Facebook
I USA er det også forsket på dette. Om man lyver på alderen å sier man er 13 år, å du er bare 10, 5 år senere er du 15 men Facebook sier du er 18, da vil informasjon om deg og vennelister bli offentlig. Barnet vil få tilpasset ting for voksne som barnet kanskje ikke er klar for, denne studien kan leses i helhet på siden til New York Times


Vi tør å være de kjipe, her er det ikke facebook,

her er det ikke instagram.
Hvilke signaler sender vi barna våre når vi bryter reglene som disse selskapene setter opp, tenker vi over det? 

Jaja, det er bare noe som står skrevet, det trenger vi ikke bry oss om. Hva med neste skrevne regel de/vi kommer over? Trenger ikke bry oss om det?
Hva når de bruddene blir mer alvorlige?
Hva med erting, vi skal ikke erte men det er jo ikke noe å bry seg om?
Hva med fartsgrenser?
Flytevest Arne er ett godt eksempel, han liker ikke reglene og gidder ikke følge de? Det er slike holdninger vi gir videre til barna våre.

Jeg fikk fortalt om en facebook status her endag, vedkommende hadde en sønn som ble 13 år og i bursdagsgave fikk han facebook profil.
Da har du noe å glede deg til når du blir 13, da får du en profil der du ønsker. Samtidig som vi åpner enda ett rom for mobbing og plaging av andre.

Mener du som forelder at det er helt greit å bryte regler? Hvilke signaler sender du til dine barn?
Tør du å være den kjipe?

torsdag 30. januar 2014

Søvn apne eller selvmordsbomber

Igår gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før.
Ett planlagt overnattingsbesøk på sykehuset. Jeg har jo vært der før, to ganger da jentene skulle komme til verden, det var jo litt planlagt men dato og slikt var liksom ikke akkurat spikret da.
Den siste gangen var minst planlagt med ambulanse og greier, fikk ikke med meg noe.

Men igår var alt planlagt, til og med klokkeslettet visste jeg. Som endel av utredningen ifht me, skulle jeg ta en søvnapne test.
Møtte opp med bøker, hekleutstyr, telefon og lader. Ved godt mot.
Tidlig på ettermiddagen måtte jeg skifte til natt tøy da ledninger skulle festes utenpå natt tatøyet. Elektroder på brystet og magen, slanger og ledninger hist og pist.
Det aller beste var ett apparat på størrelse med en god gammeldags walkman som skulle henge i ei veske på brystkasse natta gjennom.
Undersøkelse av lege, langt opp i nesa og langt ned i halsen. Jeg kan ikke noe for det men når legen skal se laaaaangt ned i halsen min, jepp da brekker jeg meg.
Du brekker deg lett du sa legedamen. Jada....
Kl var da 14.45 og jeg var iført natt skjorte, en diger klump på brystet. Fikk lov å ta på meg genser da å gjøre hva jeg ville. Men hallo..... omvendt pukkelrygg og lednigner overalt, følte meg som den selvmordsbomberen, du går ikke mange steder da.
Det ble en tur i kiosken, sjokoladen ropte hele veien opp til 6 etasje der jeg var palssert i ei seng inne på ett kontor.

Selfie er visstnok så in, jeg er klar til å legge meg med ei diger veske på magen. Å slik skal man sove.....


Skulle liksom sove med alt dette utstyret på, å gjorde jo det, sov slik jeg pleier, i rykk å napp og våknet helt utslitt før jeg skulle tappes for blod.
Inn til legen, å de kunne si at jeg ikke har søvnapne, ett stort skritt nærmere en sikker me diagnose.
Vet ikke helt hva jeg synes om det, greit å ikke greit.
Slike undersøkelser tar på mentalt, er nå ganske utslitt å vil bare finne senga, men alene med barna i dag så går ikke det.
Ryggen skriker å bærer seg, ei natt på ekstremt god sykehus seng, ett par timer labbende rundt på Handelshuset, sittende først på en ille stol og avsluttet med en kaffe på en bar krakk nok er nok ja.

Jeg er glad Johannes og Nancy har en bil med gode seter og jeg er glad vi har gode venner som hjalp til igår og andre venner som hentet meg i dag.


Men utsikten fra kontoret med seng kan jeg ikke klage på.


tirsdag 28. januar 2014

Plaget med atopisk eksem

Så var det påan igjen......

Da eldstefrøkna var en liten baby, fikk hun masse utslett. Alle rundt da sa det var varmeutslett slik babyer kunne få.
Jeg visste vel ikke noe annet, første baby å greier tror man på alt som erfarne mødre rundt deg sier.
Problemet var jo bare at dette gav seg liksom ikke helt da..... Da hun var ett år ble vi henvist til hudlege med henne, som bare så på henne å sa uten mer, atopisk eksem.
Hvem av dere har hatt eksem?

Jeg er synderen, det er mine gener hun brer med seg der ja..... Vi fikk god opplæring, masse hefter, gode tips og triks. Å ny time året etter. Ny time året etter..... Deretter skulle det gå to år eller ved behov.
Da flyttet vi, ja ikke på grunn av det altså.
Vi brukte tipsene, kremene, kaliumperganat i badet, smurte etter beste evne.
Eksem ble mindre og til slutt hadde vi ei jente med litt tørr hud, å dermed tenkte vi ikke mer over det.
Vi var jo superlykkelige for jenta hadde vokst det av seg..... Det var to år siden.....

Til jul begynte hun å få litt små prikker, men vi tenkte det kunne være en reaksjon på alt snopet med alle herlige farger og estoffer som tøt på fra alle kanter.
Litt ut i januar ble det verre, litt lengre ut i januar ble det litt verre, da bestillte jeg time hos legen vår.

Før helga ble det skikkelig ille, å som det gode mor jeg er, droppet jeg alt styret med å smøre. Legen skulle få se på utslettet.
Idag klødde hun som besatt, vi var hos legen, å han kikket knapt på utslettet.
Pang, slått i svime av den dårlige samvittigheten, jeg kunne jo ha smurt henne var det første som slo meg.

Vel uansett, dårlig mor eller ei, jenta er tappet for blod, ja hvertfall ett glass. Her skal det sjekkes for allergier og annet rusk å rask. Selv om jeg er ganske sikker på det er vår lille atopiker som titter frem igjen.


Hvorfor sjekke da for allergier når man vet hva det er? Jo, atopikere har ofte noe allergier, jenta har pollen allergi, å igjen har pollenallergikere ofte en kryssreaksjon.
Med mine gode gener som gav henne eksem, jeg hadde matallerig, pollenallergi og astma.
Her er det gode forutsetninger for masse reaksjoner i kroppen. Stilig?

Erespet kontoen, heter det forresten? Er gjort klar for uthenting av kortison krem av ymse arter, allergi tabletter er gjort klart, å imrg bærer det i vei til ett apotek. Kontoen skal tømmes og medisin skapet skal fylles opp.
I tillegg til reseptpliktige saker skal det handles inn
vaskepulver anbefalt av naaf
såper for sensitiv hud
aderma
(locobase ble kjøpt idag, men aderma er bedre)
babyolje til bruk i dusjen
Lista blir sikkert lengre enn dette.
Jenta må selv få opplæring i å smøre seg slik at det blir gjort rett når det trenges, og inntil videre må svømmetimer bero hvertfall litt, til sår og utslett har roet seg litt. Nå svir det med engang hun går ut i bassenget.


Slik så jentas armer ut nå i helgen

Nå skal kroppen behandles og utslettet skal roes før vi trenger å bades i kaliumperganat

Å jeg som trodde jeg var ferdig med eksem..... Jeg trodde......

Alle gode tips om atopisk eksem mottas med takk..... Nå skal jeg lese meg opp igjen på dette tema

Tankene går til Flatanger.

For en uke siden kunne vi lese om brannen i Lærdal, at dette var værste brannkatastrofe i Norgen siden krigens dager.
Da hadde jeg ikke trodd at denne rekorden skulle falle så fort. I morges våknet vi til enda en ny katastrofe.
Vi skriver 28. januar og deler av Norge har ekstrem stor skogbrannfare, mens andre deler er iferd med å snå ned.
I går ettermiddag hadde jeg aldri hørt om Flatanger kommune. Det har jeg nå. Mens jeg skriver nå er det uklart hvor mye som er brent ned, men ett sted mellom 70-140 bygg er totalskadd.
Det siste jeg hørte var at noen bygg kan være reddet.
Her er det færre folk enn i Lærdal som har mistet huset sitt, men flere bygg er gått med.
Nok engang kan jeg skrive at tankene går til ofre, til brannmaskap, frivillige, heimevernet, politi og alle som er berørte av brannen i Flatanger.
Vi er mange som tenker på dere idag.

Heldigvis, i Flatanger som i Lærdal, liv er ikke gått tapt. Takk til dere som står på å redder oss.

mandag 27. januar 2014

Provit gobiten til hunden

Jeg elsker å teste nye ting og dette får jeg gjort hos Likenshare.
Her melder jeg meg til å teste ulike produkter, får en vareprøve i posten å etterpå skal jeg bruke sosiale medier til å si hva jeg synes.

Da jeg for en stund siden fikk tilbud om å teste ut ny godbit til hunden i huset takket jeg ja.
Jeg så vel for meg en skikkelig godbit, omtrent som da jeg var liten.
Jeg er vokst opp med hund og til hunden hadde vi hundesjokolade. I en rød eske stod de på benken, klare til å gies til hunden..... Eller til meg.
Da som nå elsket jeg sjokolade og var godtesulten for stor hendte det jeg tok en eller to biter selv. De så ut som vanlig sjokolade og smakte nesten godt. Ikke spør hva det var i de, og jeg tror ikke jeg vil vite det nå i etterkant.

Da tilbudet om Provit Gobiten kom takket jeg som sagt ja og ventet spent på denne gobiten. Ville det være en like gobit for mine barn som min barndoms hundesjokolade var?

Reklamen sier det er verdenes eneste godbit uten kunstige tilsetningsstoffer.
Lover godt, tenkte jeg

Flere smaker
Lover godt, tenkte jeg

Frysetørket uten estoffer
Lover godt tenkte jeg

Vi skulle få frysetørket storfevom
eh..... lover kanskje godt tenkte jeg.....

Posen kom i posten og ble åpnet. Skuffelsen min var stor..... dette kan umulig være hundesnop. Jeg ville ikke spist dette hvertfall.
Minnet mest om tørket flis, eller slike tennbrikketer jo.....
Men oi, ja den var jo ikke til meg men til hunden. Da gjør det ikke noe.
Av frykt for at hunden skulle ta feil av tennbrikketter og snop ble brikketene gjemt unna, tror ikke tennbrikketer er like sunt for hunden som disse flislignende snopene.

Posen ble sprettet og det må ha luktet godt. Lille Houdine, eller Balder da, han kom ilende til å satte seg fint ned. Så fint som bare en godteventende hund kan sitte.
Han fikk to biter og så ut til å like disse.
Siden de var tørre å fine passet de godt inn i den nye treningsballen hans, den vi putter snop i som han skal få ut på egen hånd.(ikke at det er noe han klarer hele tiden)

De lukter tydeligvis masse for en hundesnute for han finner de uansett hvor de blir gjemt. Posen er tom og mulig vi kjøper den om vi finner den.


MEN
Jeg skulle ønske posen hadde en zip lock åpning. Slik testposen var måtte man lage ett hull eller åpne hele posen.
Om den skal være med som godbit på tur vil det skape kaos, med ett lite hull må hele posen opp av lomma og henda blir istapper før du vet ordet av det.
Om du åpner hele posen bør det sikekrt ikke regne, jeg vet hvordan sammenpresset flis ser ut når det blir vått, å gjør mine tanker...

Men alt i alt, det er snop til hunden, og min hund likte hvertfall denne snopen.

Vil du teste ut varer for likenshare? Jeg har en verveknapp øverst på siden min.


Har du spist hundesnop eller overlater du hundesnop til hunden?






søndag 26. januar 2014

Tørker du klær på en søndag?


Endelig er det opplette(ok, det har vært mye tørt etter jul og det snødde igår men....) det er til tider blå himmel, hvertfall små flekker som kan sees godt om jeg myser. Da blir de store områder med blå himmel.
Det er såvidt plussgrader og det aller beste, det blåser endel (igjen....) Tørt og vind, det betyr utmerket tørke vær.
Jeg har alt vært ute med en maskin på snora, der i vinden blafrer det ett sengesett i vinden, som ett flagg her ute på tuppen hvor huset vårt er. Laken og putetrekk i skjønn forening.
Neste maskin er på og jeg har planer om å sette på enda flere maskiner. Det trengs. Det er mye skittent tøy her.
Det er ikke ett eneste rent laken, gjennom helgen har vi hatt 10 overnattingsgjester, og det tærer på bunken med laken, kluter, håndkle i tillegg til det vi selv har brukt.
Jeg har ikke tørketrommel. Jeg tørker på stativ inne og ute når det er bra vær. Idag er det bra vær.
Dessuten er det ikke noe som er bedre enn å legge seg i sengetøy som har tørket ute i vinden.

Det er bare en ting som skurrer..... som berører meg langt inn i den norske folkesjela, som er stikk motsatt av barnelærdommen....ved å se på kalenderen, det er SØNDAG.

Det kjennes litt feil for meg når jeg tørker klær ute på en søndag

Ja dere leste rett. Det er søndag å ute henger mine klær til tørk.
Mange med meg er nok vokst opp med søndagen som hellig, selv uten at man er kristen. Klærne skal ikke henges ut til tørk på søndag, man skal ikke klippe plenen, man skal ikke bruke motorisert utstyr ute på en søndag eller annet som forstyrrer søndagsfreden for naboen.
Jeg tror vel min generasjon er iferd med å legge bort masse av dette. Men i flere sameier/boligbyggelag er det ett punkt i husreglene at man skal ikke vaske klær på søndager.
Kanskje uforståelig for mange av oss. Dette er regler som ble satt opp da mor gjerne var hjemme hele uka, ikke som nå.

Hva andre gjør og ikke gjør bryr jeg meg ikke så masse om, men jeg selv liker ikke det at klærne mine henger ute idag på en søndag. Jeg forsvarer for meg selv hele tiden, ok, det er ingen som ser det(bare hele Svelgen om de bruker kikkert)
Men den viktigste forklaringen det er opplette, det er vind, jeg har ikke tørketrommel. Søndag får være søndag, det er utmerket vær å tørke klær i.
Etter at vi flyttet på vestlandet har jeg lært meg til at været går foran søndagens hviledag. Jeg vet det er godt tørke vær idag, imorgen vet jeg ikke hvordan det er.

Selv om det gjør vondt langt inn i sjela så henger jeg ut klær, idag tørker de......

Tørker du klær på en søndag eller sitter barnelærdommen hardere i?

lørdag 25. januar 2014

Leter du etter ord?

Har du lett etter ord?
Det har jeg.....

Glemmer du datoer?
Det gjør jeg

Glemmer du hva ting heter?
Det gjør jeg....

Glemmer endel til stadighet, å det er slett ikke noe artig. Jeg var den som alltid hadde stålkontroll, glemte aldri en avtale, glemte aldri en bursdag, telefon nummer, å nå,
Nå må jeg ha alarm på telefonen hver eneste dag for å huske å ta medisinen min. Hver eneste dag, selv da kan jeg glemme å ta den, eller jeg kan senere på kvelden tenke, tok jeg de medisinene?

Svekket korttidshukommelse er en av de mange tingene som følger med både fibromyalgi og ME


I går da jeg leste bloggen til MaryCrusilla, slo det meg som en boomerang, traff som den klubba rett i magen.

Hun skriver blandt annet
Har fått meg ett sånn derre "Sirkel" skjerf i plommelilla nyydelig  men hva det egentlig kalles på moderne ,ekte språk spør meg ikke, for det Husker jeg ikke,  spør meg om ganske så mye egetnlig å du vil merke at jeg husker ikke,eller må lete på en måte lenge i det som kalles hukommelse,skal jeg forklare noe til deg, så blir det med gestikulering å ord som jeg selv finner på . Jeg er munnrapp å elsker å fleipe,
Nei jeg har ikke dement eller alsheimer,er faktisk testet ut, fordi jeg trodde det,Men smertene tar så mye rom at de presser "unødvendig" info bort, så blir det slik da at jeg krøller med ord,flirer lett,å noenganger så er det rå galgenhumor som ikke får meg til å bryte ut i frustrasjonsaktig gråt! 
For det er ikke å gjemme  under en stol at hver gang er det ikke artig å høre at hahaha nei nå altså , husker du feil,eller har jeg fått en krone for hver gang,så hadde jeg vært millionær.... noen ganger gråter jeg på innsiden, jeg er her,jeg har hjerne , jeg har ordene,jeg har lært meg mye opp igjennom livet mitt,..jeg bare husker ikke,ikke akkurat nå....



Da jeg leste innlegget til Mary kjente jeg igjen masse, ja ikke at jeg har ett slikt sirkelskjerf, men det å lete etter ord.
Det å komme på det etterpå som Mary skriver
jeg er ikke redd for alvoret, å jeg er ikke redd for å si at jeg glemmer nesten like lett som gullfisken til tider MEN jeg husker samtalen enten iløpet av dagen,eller påfølgende dag,da kan du bare glemme å legge noe til samtalen,for da er jeg meg selv igjen angående husken,
Bare det, Jeg kan ikke for det, jeg kan ikke slå av å på noen bryter for at du skal slippe å bli frustrert på meg.........tror du ikke jeg blir frustrert over hvordan hukommelsen herjer med meg?


Mens jeg leser innlegget hennes kjenner jeg på redselen. Redselen som jeg føler selv hver gang jeg glemmer noe, og følelsen av nederlag.....Ikke nå igjen.....




Jeg kan finne humoren i mange tilfeller, som når jeg før jul skulle fortelle hjemme jeg hadde kjøpt dougnut, men ikke kom på navnet.
«Jeg har kjøpt sånne derre.....sånne derre.... ja sånne kaker med hull i midten, ikke de norske, men de fra amerika, de med sjokoladetrekk. Ja sånne gode. Oki vi skal kose oss med en slags kake etter middag»
En så enkel ting ett lite ord, ble til mange, jeg husket jo ikke smultring engang. Akkurat som Mary kommer jeg på det i etterkant, gjerne på natta når jeg ligger våken med smerter i allefall.
I slike stunder kan man bruke humoren.




Om du ikke får hilsen på bursdagen din, er det nok bare fordi fibro tåka slår. Den gjør sitt til at jeg ikke kommer på det i tide. Jeg glemmer ikke med vilje, det bare skjer.
Men heldigvis, vet jeg at det er vanlig, at det ikke er andre grunner for at jeg glemmer. Det bare skjer.


Takk Mary, for at du satte fokus på dette, for at du minnet meg på den glemsomheten vår. Det hadde jeg rett å slett glemt.







fredag 24. januar 2014

Ett hus fullt av lesehester

Vi elsker bøker her i huset. Vi har bøker overalt. Ett eget lite rom som før var en bod har bare bøker i seg nå, i bokhyller.
I alle husets soverom er det bokhyller med bøker, på gjesterommet, på kjøkkenet, kasser i boden, kasser på loftet av ferdig leste barnebøker og bøker vi ikke har plass til nede

I årene BC(before children) da hadde vi bedre tid, da hadde vi register over alle bøkene, da var vi oppe i litt over 4000 bøker, men så kom barna, og registeret ble glemt bort.
Hvem har vel tid til noe så sært som å registrere alle bøkene sine når man har barn da? Ikke vi hvertfall.

Vi leser absolutt alt her i huset. Vi er 4 individer som elsker å lese, å det gjør vi. Jeg har i nattbordet mitt Ringdrotten, eller for de som er mer bekvem med bokmål, Ringenes Herre. Jeg har aldri fått lest Ringdrotten, men den står der til en dag jeg føler for å lese den.
Vi har Harry Potter på engelsk, vi har Harry Potter på norsk, vi har Kielland og Lie, vi har Michelet, og mange mange flere.

Begge barna har arvet vår lese intresse og 6 åringen leser så det freser. Hun likte ikke at storesøsteren leste å ikke hun klarte det, så en morgen hun var såvidt blitt 4 år, leste hun fra melkekartongen, og siden har hun fortsatt å lese. Nå er hun halvveis i Harry Potter 5, men det stopper jo ikke der, hun er som moren sin, leser minst 4 bøker samtidig.

Litt av haugen til 6 åringen liggende på stuebordet. Vi bruker også biblioteket flittig

Den eldste er stadig sett med ei bok i handa. Det ligger alltid en bok i sekken hennes, fakta eller fiction spiller ingen rolle.

Men selv om vi har mange bøker selv er vi ivrige brukere av biblioteket, nesten hver uke kommer en pose hjem og en pose blir levert. Vi har bøker overalt hjemme som blir lest i. Vi koser oss med bøker.

Leser dere hjemme og blir barna lest for? Våre barn elsker fortsatt at vi leser for de. Bøker er verden

torsdag 23. januar 2014

CupCakes eller Muffins


De senere årene har de dukket opp nye baketrender her hjemme på berget. Kakene skal være fancy og flotte. De skal se ut som om de kommer fra den beste konditoren i verden, selv om de bare kommer fra ditt eget kjøkken.

Jeg vokste opp med muffins, idag heter det visstnok cup cake. Wikipedia skriver:

«En muffins er et lite koppformet bakverk i porsjonstørrelse. Det finnes to forskjellige varianter; én er basert på gjær og ligner et rundstykke, og én er basert på bakepulver og er mye søtere «

Dette skriver de om cup cakes:

«Cupcakes er den amerikanske variant av muffins, og er en liten kake bakt i porsjonsstørrelse»

Så hva er egentlig forskjellen? Da jeg var liten kjente vi bare til muffins. Med ett tynt lag med melis til pynt. Til fest og selskap. Etterhvert utviklet det seg til litt pynt på melisen, til vi nå har fått cup cakes med masse pynt, å det heter visst cup cakes.

Inne i mitt eget hode lager jeg også slike kunstverk. Masse god topping, masse farger lekre og flotte.... Men det er bare inni hodet.
Jeg har ikke innvestert i alt utstyret som trengs, ikke har jeg alle tingene man trenger som innhold, og ikke fåes det på coop heller vil jeg tro.
En annen viktig ting: Tålmodighet.
Et lite kunstverk jeg drømmer om å få til, å dette er en av de enkle jeg fant bilde av.


For meg er nemlig tålmodighet ett fremmedord som jeg egentlig ikke vet betydningen av. Dermed blir det ikke fancy pyntet kaker. Det blir ikke magasin kaker. Jeg er så avansert at jeg lager gulrotkake og brownie, ellers ender jeg med kanelsnurrer, langpannekake med melisglasur,eplekake eller ostekake.

På lørdag kjedet lillemor seg, i tillegg ville hun gjerne ha slike muffins hun får hos ei venninne(Så tusen takk for den Dewi......) Hun kaller det hvertfall muffins da......
Jamen mamma kan ikke lage det prøver jeg å si. Med en tro på mammaen som bare en 6 åring kan ha: Joda, du klarer ALT du mamma.

Jeg brettet opp ermene og fant frem supermamma kappen min, det vil si mitt gode gamle forkle, og oppskrift på muffins...... Min GAMLE fra den tiden vi bare visste om muffins.

Røra ble laget, gode hvite papirformer funnet frem(ikke noe fancy her nei) røra kom i formene og kaken i ovnen. Etter 30 min stod det ett brett fiks ferdig gammeldagse muffins på benken.
6 åringen kikket først litt tvilende på de, så på meg før hun sa, men mamma, Dewi har det ikke slik....Når skal du pynte de?

-Vet du hva lille venn idag skal du få skikkelige muffins slik mamma fikk de da hun var liten. Når det ikke var bursdag....

  • Åååå, skikkelig gamle kaker da.....

    Skikkelig gammeldagse muffins( å ett dårlig bilde da mor skulle prøve noe nytt fototeknisk)

Jepp skikkelig gamle kaker...... Det gjorde ikke noe det, kakene gikk unna som bare det. Alle spiste de å responsen varmet ett mamma hjerte. Super gode mamma. Slike må vi lage oftere.

Ha, der fikk jeg den..... Kaker trenger ikke være fancy laget eller se fancy ut, smaken er det viktige.
Hvordan er nå den vidunderkaken? Dere er så heldig nå å få en skikkelig «gammel» muffinoppskrift. Fra før vi visste om cup cakes.

Muffins( gir ca 60 muffins, jeg bruker mange ganger bare halve)

300 gram smeltet smør
4 dl sukker
4 egg
1 liter hvetemel
4 ts bakepulver
3 dl melk

Visp egg og sukker til en god eggedosis, så har jeg i alt det andre og visper godt før jeg har papirformene ca halvfulle.
Stekes ved 200 grader i ca 15 min

Om jeg er skikkelig gal og fancy har jeg gjerne oboy pulver røra, eller har i ei teskje syltetøy i formen.


Trenger vi så store forventninger til oss selv at vi ikke tør lage kake? Eller er barna fornøyd med det de får uansett?
Baker du cup cakes eller muffins?




onsdag 22. januar 2014

Optimistene en god feel good film


Jeg er per definisjon voksen, selv om jeg ikke alltid føler meg slik. Men jeg er så voksen at jeg er medlem Sanitetskvinnene, dog ikke aktiv. Ikke mer enn at jeg leser bladet Fredrikke når det kommer i postkasse.
For en stund siden leste jeg om ett filmprosjekt som hadde fått støtte, det var om en gjeng GODT voksne damer som spilte volleyball, filmen het optimistene, ett par dager senere var de gjester i God Morgen Norge.

Disse flotte spreke damene spiller Volleyball og vil nå spille en skikkelig kamp, det skal bli en landskamp mot ett svensk herrelag. De engasjerer proffe trenere fra Volleyballforbundet for å få hjelp.
I filmen blir vi kjent med flere av damene og vi følger deres vei mot sin første kamp. Hele filmen handler om fellesskap og medmenneskelighet
Filmplakaten til Optimistene


Da filmen ble satt opp på Svelgen kino, var vi 4 i salen som så denne hjertevarme filmen. En film med masse humor, varme og glede.
En film jeg lo, gråt og følte med disse damene som trener jevnt å trutt, med skader, sykdommer og preget av alderen.

Det er imponerende å se disse damene, de møtes en gang i uka å trener, den yngste er 66 og lagets eldste er 98, det står det respekt av.
Det er flere høydepunkter i filmen, spenning ligger i om feks Lillemor blir bra nok i ryggen, blir Goro på 98 i form til å i det hele tatt bli bra?
Fra 66 til 98...... må være en drøm å være så sprek


Fikk du ikke sett filmen? Ikke gråt av den grunn, du gikk glipp av den da, men nå sender NRK den over 3 torsdager kl. 20.15
Jeg vet at de neste tre torsdagene er jeg opptatt, da spiller jeg volleyball sammen med 15 livsglade damer i sin beste alder.
Det bør du også gjøre. Ikke glem å se på 
NRK 1 torsdag kl 20.15

Har du sett filmen? Jeg blir ydmyk av å se hvor spreke de er, klarer de, bør vel jeg også klare litt....



tirsdag 21. januar 2014

Pjona votter med oppskrift

Første gang jeg skulle pjone var jeg ung og ukysset..... eh.... hvertfall ung men siden jeg var gift og hadde ett barn på vel under 2 år kan man vel ikke si jeg var ukysset akkurat.
Dette var egentlig før jeg begynte å hekle skikkelig selv. Det var før farmor døde. ( Mine heklekunnskaper slo ut i blomst ved hennes død, mer om farmor kan dere lese HER)

Jeg fant en oppskrift i bladet Familien på lue og votter. Det var ett tøft sett tenkte jeg. Fant frem det jeg trengte og pjonet i vei(uten egetlig å kunne annet enn luftmasker, resten leste jeg meg til, ikke googlet, var nemlig før google ble tatt skikkelig i bruk) Men kjære vene... kan ikke si jeg ble veldig fornøyd nei.
Lua skulle egentlig være i damestørrelse, men den ble så kompakt og ille gæli at den knapt passet jenta mi. Hun brukte den engang før hun begynte å klø.

Jeg må jo si det var med ganske stor skepsis jeg fant frem til denne teknikken igjen for litt over 1 år siden..... Dette går bra aldri i væla tenkte jeg. Men den som gir seg har tapt, så jeg fant en oppskrift, jeg fant ei gruppe på Facebook for de som liker å pjone. Der fikk jeg flere gode råd. De tre viktigste var:

                 - Pjon løst
    • Pjon løst
    • Pjon løst.

Og det gjorde jeg. Og jeg klarte det. Siden har det blitt endel par votter, men lue har jeg holdt meg laaaaangt unna....



Nå tenker du sikkert(om du ikke pjoner selv..... hva snakker hun om..... pjone...)
Pjoning er en form for å hekle, man starter med en luftmaskerad og deretter går det i kjedemasker.
Kjært barn har mange navn og her er noen:
Norsk: Pjoning
Svensk: Smygmaskvirkning
Engelsk: Bosnian crotchet, Gobelin crochet, Single crochet
Skotsk: Shepherd’s knitting


I boka Pjoning i mitt hjerte kan man lese at dette er en gammel teknikk som er kommet til Norden fra sydligere strøk. I Algerie og andre afrikanske land kan man ofte se menn bruke kalotter som er pjonet.
Her i Noprge er de eldste pjoneplaggene man vet om fra 1800 tallet.
Ellers er det ikke lett å finne noe om denne teknikken, men artig er det og vottene blir tette og fine.

Igår ferdigstilte jeg ett par votter til. Denne gangen med oppskrift. Det finnes sikkert der ute, men her har jeg blandet sammen flere for å få de i den størrelsen jeg ville( jeg har oppskrifter for damer, for 3 åring og 10-12 åringer, men hva med 6 åringen?)
De oppskriftene jeg har bruker gjerne fritidsgarn eller vamsegarn, men mine jenter klør som besatt av det.
Jeg har funnet ett garn de begge klarer å bruke. Garnet Nepal fra drops.



Mine nyeste votter. Blondekanten har jeg heklet opp i siste rad på bakre maskeledd. Jeg har heklet 2 staver, 2 lm og 3 staver, hoppet over en maske. Omg rundt. Inspirasjon til det fant jeg i DENNE bloggen
Denne oppskriften er tilpasse t6-7 åringer.
Det går med ca 1 nøste( men jeg kjøper alltid to i tilfelle)
Krok 7

Legg opp 24 masker og sett sammen til en ring.
Hekle deretter mansjetten på votten, 10-12 omganger, alt ettersom hvor lang du vil ha den. Jeg bruker som oftest 10.
Ofte hekles det i bakre ledd her. Men om du bruker to farger og tar to masker grunnfargen i bakre ledd og kontrastfarge i de to neste fremre blir det flott mønster.
Jeg bruker maskemerker som forteller meg hvor omgangen er da man med pjoning forskyver dette.

Selve votten:(nå pjoner jeg alt i fremre ledd)
omg 1: Pjon i fremre ledd
omg 2: Pjon i fremre ledd
omg 3: Pjon i fremre ledd
omg 4: pjon i fremre ledd
omg 5: Pjon 8 masker, øk i den 8 masken, øking gjøres ved å pjone i fremre og bakre ledd på masken.
Omg 6: En omgang uten økning
omg 7: Pjon 8 masker og øk som i omg 5.
omg 8: pjon uten å øke
omg 9: Som omg 5
Omg 10. En omgang uten økning
omg 11: Pjon 8 masker, hekle 6 lm, hopp over 6 masker og pjon videre.(dette skal bli tommel)
Omg 12 Pjon rundt omg også i luftmaskene. Nå skal du pjone til votten når enden på lillefingeren. På min 6 åring er det til votten måler 13 cm fra der jeg begynner å pjone i fremre ledd.
Når votten er så lang jeg vil ha den begynner jeg å felle. Det gjør jeg slik:
Pjon 3 masker,fell ved å pjone 2 sammen
En omgang uten felling
Pjon 2 og 2 sammen omg rundt
En omgang uten å felle
2 og 2 sammen til det gjenstår ca 4 masker, da trekker jeg tråden gjennom alle disse.

Så er det tid for tommel. Jeg henter opp langs tommelhullet slik at jeg har 12 masker. Nå pjoner jeg i bakre ledd(men dette er en smakssak) Jeg pjoner 7 omg før jeg feller 2 og 2 sammen til det gjenstår ca 3 masker. Trekk tråden gjennom alle sammen.

Neste vott skal hekles speilvendt. Da Pjoner jeg til det gjenstår 8 masker før jeg øker ellers følger jeg oppskriften.

Når jeg pjoner votter til 10 åringen, legger jeg på 2 masker hele veien.

Jeg har hentet inspirasjon fra boken Pjoning i mitt hjert, ( eller nettsiden hennes Pjonica )Hakke peiling fra Du store alpakka og bloggen til limpla.



Slik blir kanten øverste med å pjone to i bakre og to i fremre maskeledd


Om du pjoner etter denne måten, link gjerne til dette innlegget og link til ditt eget innlegg i kommentarfeltet.

mandag 20. januar 2014

Lar du barna vente på din oppmerksomhet?


Barn eller telefon?
Her i Sogn og Fjordane får alle husstander FM, eller Fylkesmagasinet for de som ikke vet det.
FM havnet i vår postkasse rett føre helga. Noen ganger står det noe kjekt å lese, andre ganger ikke.
Denne gangen hadde de spurt 3 barn om dette med mobil, nettbrett og andre tekniske duppeditter.
Barna hadde mange gode svar, men da de fikk spørsmål om de voksne brukte for masse tid på disse tekniske hjelpemidlene slo svaret godt ned. Det var som å få en knyttneve midt i magen.
Alle svarte at de syntes de voksne brukte for masse tid på telefon, nettbrett og pc. Det gikk i masse facebook og andre spill.
Det neste barna svarte var at de ønsket de voksne kunne brukt noe av den tiden sammen med barna.

Når jeg ser på meg selv, så ja..... jeg kjenner meg igjen. Mobilen er alltid der og jeg skal bare sjekke...
Men selv om man har mobil, må man være tilgjengelig hele tiden? Hvorfor det?
Da vi bare hadde fast telefon lot vi den ringe mange ganger før vi la på, nå er den tiden halvert.
Men hva med barna våre, er det rett at de skal føle seg tilsidesatt på grunn av sosiale medier. At vi voksne bare MÅ sjekke facebook, at vi bare MÅ sjekke eposten, avisa eller hvordan avlingen er på hay day, må bare ta ett brett til med candy crush.

Er vi altfor opptatt med våre digitale plattformer slik at vi glemmer barna og venner i den virkelige verden?

Når jeg samtidig leser på NRK om IT gründeren Thomas Moen som har vært med å skape vår IT avhengighet mener det blir for mye. Han har valgt seg mobil frie pauser og bruker en gammel dummie telefon i helger å ferier. Hans første grep var å ikke sjekke epost, facebook og andre sosiale medier før lunsj,bruker ikke mobilen for å slå i hjel død tid og leser ikke nett aviser, men papiraviser, legger bort mobilen fysisk etter jobb, ingen skjermtid siste timen før sengetid og altså en dum telefon i ferier.
Thomas skriver nå en bok med tittelen Logg av.
Jeg tror vi alle trenger den boka, jeg tror vi alle trenger å logge av å alle rundt oss trenger å vite vi ikke er tilgjengelig for verden hele tiden.
Om Thomas kan du også se på tvprogrammet PULS på NRK1 i kveld.


Jeg har lest om familie som ikke bruker nettbrett før barna er i seng, eller venner av oss er vokst opp med at man bruker ikke slikt under middagen. Ringer telefonen under middag, tar man den ikke, gjør man det likevel må man rydde av bordet og ta oppvasken.
Det siste har vi gjennomført, hver gang telefonen ringer under middag er barna helt på tuppa, vil vi klare det vi voksne? Da slår det meg også, vi bruker for masse tid......

Idag tenkte jeg vi skulle lese en bok sammen. Bildet har jeg lånt fra bloggen Iensving

Jeg tenker at jeg fremover skal være mindre tilgjengelig, mindre tid på nettet og mere tid med barna. Idag tenker jeg at vi skal lese høyt og kose oss sammen(etter alle aktiviteter er gjennomført) Når barna er i seng da kan jeg finne frem å sjekke det jeg måtte trenge.

Hva med deg? Bruker du masse tid? Føler du deg truffet?

søndag 19. januar 2014

Tankene går til Lærdal samfunnet

I går tenkte jeg gjennom hva jeg kunne bruke som emner og innlegg på bloggen, men etter å ha våknet til dagens nyheter ble de tankene lagt litt på is.

Jeg hørte nyhetene å reflekterte ikke veldig over det, før jeg hørte min kjære pratet om det er der vi alltid kjører.
Nyhetene om storbrannen i Lærdal slo ned i stua vår som hos mange andre.
I slike stunder blir ord fattige og jeg kan bare sende varme tanker til de som er rammet, til hele samfunnet i Lærdal, til de som hjelper til å gjør en real prisverdig jobb.
Til brannfolk, helsepersonell, ikke bare fra Sogn og Fjordane, men fra Buskerud og Oppland.
Til alle frivillige fra Røde Kors og alle andre som gjør en innsats.



Det har gjort stort inntrykk å se bønder kjøre med jyllevogner fylt med vann denne natta og dagen.
Det har gjort inntrykk å se tv bilder fra nattens herjinger, se flammehavet som råder, se i daglys hvor ille det er.
Det vil bli spesiellt neste gang man skal kjære til Østlandet.


Det er utrolig at ingen er savnet eller omkommet. Takk til alle som har gjort en fantastisk jobb i Lærdal, og alle dere som bor i Lærdal eller har tilknytning til bygda, vi er mange som tenker på dere.

Kommunevåpenet til Lærdal er hentet fra sidene til Lærdal kommune.  





 

lørdag 18. januar 2014

Sokker som blir borte, blir de spist?


Jeg tror på ganske mye, alt mellom himmel og jord faktisk.
Jeg tror at det finnes troll, ett som lever av votter og sokker. Problemet er at trollet bare bryr seg om å ta en av hver, den spiser sjelden par.

Troll på let etter votter?


Jeg heklet opp noen nye par votter til jentene, i tillegg fikk de nye strikka sokker til jul. Klok av skade merket jeg alle sammen.
Hver enkelt av dette nye fikk hver sin lille lapp med Frøysland og telefon nummeret på. Det tok ikke lang tid før første problem dukket opp, strykelappene sitter dårlig på ullklær, enda dårligere sitter klistrelapper.
Før barna hadde gått fant jeg flere lapper med Frøysland rundt omkring i huset. Den ene skifer flisa på badegulvet for eksempel, er liksom stor sannsynlighet for at den blir borte, det samme med gulvet i gangen. Den dagen jeg ikke finner gulvet tror jeg ikke jeg vil bli oppringt å få høre at noen har funnet det. Den dagen tror jeg faktisk jeg ikke vil oppleve.


Vel..... Jeg samlet sammen lapper å fikk de i søpla, fikk sendt jenter med votter og sokker med nye merkelapper..... igjen..... avgårde til bussen.
Satte meg ned med kaffe og tenkte at nå trenger vi ikke flere votter, nå kan jeg hekle mer på sjalet mitt.
Det burde jeg jo aldri tenkt...... i gangen lå det å lyste en fin hvit klistrelapp med mitt etternavn og mitt telefon nummer. Det ante meg at en eller annen vott eller sokk manglet en merkelapp.

Førstemann kom hjem fra skolen glad og fornøyd, hun hadde meg seg alt av votter og sokker hun hadde funnet på skolen, ja på plassen sin vel å merke. Med nærmere opptelling fant vi fort ut at her måtte det før omtalte trollet ha vært på ferde, det manglet en raggsokk og en vott.....
Jaja, sjalet ble lagt bort og ett nytt par med votter ble påbegynt. Kanskje jeg skal lage tre votter er tanken nå.
Men heldigvis, trollet spiser ikke sokker eller votter som fortsatt har merkelapp. Neste dag lå begge deler på plassen til frøkna. Med merkelapp i. Det var de hjemme som manglet lapp. Nå er de på nytt merket og klar for skole på mandag.

Ett par votter som bor på skolen, hvordan skal de da merkes tro.....

Den eldste derimot, hun tror at oppbevaring for votter er på plassen på skolen, så heldigvis er det ikke snø her. Dermed slipper vi å dra på skitur. Uten votter måtte hun kanskje hatt på seg sokker på henda, en av hver selvfølgelig, da vi stort sett mangler par her hjemme....

Nå skal jeg ut å lete etter sy merker til klærne, hvertfall de i ull. Gode tips om forhandlere mottas med takk.

Sliter dere med troll som spiser opp votter og sokker, å hvordan angriper dere trollet?

fredag 17. januar 2014

Pannekaker og suppe? Er det middag?


Mange har sikkert faste dager de har ulike retter til middag. Vi har i mange år hatt pannekaker og tomatsuppe annen hver onsdag.

Fra 2014 skal vi prøve noe nytt, vi har laget middagsplan for 3 uker av gangen. Når de 3 ukene er gått snur vi bunken. Ikke alle middager er veldig spesifiserte, når det står kylling eller fisk har man dog ganske frie tøyler.
Det vi ikke forandrer på er onsdagene, veksler mellom pasta og pannekaker.

Onsdagene har for meg hvert ett mareritt matmessig. Pasta onsdagene er helt supre, MEN pannekakene er jeg heller ganske kom si kom sa. Jeg mener at pannekaker ikke er skikkelig middag, ikke er det veldig godt og ikke blir man mett over lang tid.
Men som voksen kan jeg jo ikke si det til barna, hvertfall ikke veldig høyt. Jeg har sagt jeg er ikke veldig glad i pannekaker, men når man skal lære de små håpefulle at man må spise litt, og man MÅ smake, ja da har jeg jo egentlig gravd min egen grav da......

Til pannekaker er jo suppe ett naturlig tilbehør, hvertfall på østlandet( jeg vet man her bruker flesk og bacon til pannekaker, men hallloooo..... det lyder ikke godt)
På Østlandet er, eller hvertfall var ertesuppe en naturlig rett før pannekakene. Nå er jeg så heldig at mamma heller ikke er så glad i disse berømte pannekakene da, dermed hadde ikke vi det så ofte, mens hos min kjære var det fast på tirsdagene. 

Er ertesuppe godt eller ikke? Bildet er hentet fra bloggen snuddpåhodet


Matmessig er det bare en ting jeg virkelig kan si jeg ikke liker, og det er ertesuppe ( oki kanskje to da..... bearbeidet erter ertestuing da vrenger det seg langt nede i magesekken). Min værste opplevelse med pannekaker og ertesuppe stammer fra jeg bodde hos ei tante. Der ble det servert ertesuppe og pannekaker. Jeg har vel aldri spist så lite noengang. Heldigvis hadde tante alltid kveldsmat, og da gikk det nok bedre.

Jeg kan jo ikke servere mine søte små noe jeg slett ikke liker selv. Dermed har vi tomatsuppe før pannekakene, servert med kokt egg og gjerne litt makaroni ved siden av. Toro og landlord har vært fast leverandør i mange år.
To ganger har jeg prøvd å lage selv, husbond liker det men barna har ikke vært like begeistrert, æsj..... det er filler i den, æsj du har hatt i stinkeløk, æsj den smaker ikke godt.....
Men nå vi har vært i Kroatia har vi fått tomatsuppe, skikkelig suppe og de elsker den.

Da jeg før jul kjøpte meg juksekokeboka av Susanne Kaluza hadde hun oppskrift på tomatsuppe. Jeg tenkte one more try..... Det ble handlet inn det som trengtes og jeg var klar. Barna var på skolen og jeg brettet opp ermene, tok på forkle og satte igang. Da ville de ikke se at jeg hadde i stinkeløk( eller rødløk om man heller vil) bokser med hakket tomat, den ene med basilikum og oregano. Ellers fulgte jeg vel oppskriften ganske godt( hvertfall nesten) 


Jeg kjøpte meg denne før jul. Bildet er fra bloggen til Susanne
Tomat ting blir bedre jo lengre den får koke, da kommer sødmen i tomatene godt frem. Suppa kokte ett par timer på svak varme.
Før barna kom hjem hadde jeg den i kjøkkenmaskinen( eller blender om du har det) vips hadde vi tomatsuppe helt uten filler, smakfull og nydelig. Så tusen takk for en super oppskrift Susanne.
Da jentene smakte den sa de den var akkurat som den super gode i Kroatia.
JAAAAA jeg klarte det. De likte den.... nå er resten hatt i kartonger og satt i fryseren til en annen pannekake dag.

Tomatsuppe er bedre ved siden av pannekaker synes jeg. Å med oppskriften til Susanne ble det blink. Dette er ikke vår suppe, den rakk jeg ikke ta bilde av. Dessuten ville nok flere her i huset trodd jeg ville forgifte de med å grønn pynt i. Men neste gang, det kan jeg love. Dette bildet fant jeg på google sitt bildesøk


Har du faste dager med mat eller noe du serverer for barnas skyld?

torsdag 16. januar 2014

Jeg klarte det NESTEN

Ganske mange mennesker lider av en eller flere fobier, så også jeg. Jeg lider av akrofobi, eller høydeskrekk for de som heller vil bruke det.

Jeg kjenner jeg blir skikkelig kvalm av dette bildet. Bildet er hentet hos anderssonpsykologbyra.se

Store norske leksikon skriver:
Høydeskrekk, akrofobi (av akro- og -fobi), sterk og ofte ukontrollerbar angstreaksjon hvis personen er over bakken og kan se ned. Omfatter bl.a. frykt for og unngåelse av å klatre i stiger, gå ut på balkonger, stå på kanten av stup eller kjøre veier langs stup. Høydeskrekk opptrer oftest i voksen alder.

En følelse jeg kjenner godt igjen....
Hjerte begynner å slå fortere og fortere, jeg er nesten redd det skal hoppe ut av kroppen. Jeg blir helt kald, får vondt i magen. Jeg svetter masse, hendene skjelver. Jeg må pine meg selv å se litt , men bare litt, ned..... Å gosh, det er laaaangt ned. Bena begynner å skjelve. Jeg er redd alt skal ryke og jeg skal dette ned. Jeg kjenner jeg begynner å bli svimmel, jeg veksler mellom å bite negler eller prøve å dytte de gjennom handflaten.
Å jeg blir kvalm, har lyst å kaste opp, blir tørr i munnen. Hele kroppen skjelver helt ukonntrollert. Stopp verden jeg vil av. Jeg ser ned igjen.... å jeg innser, å var det ikke lengre ned? Jeg har bare på meg ullsokker.
Ludvig og jeg er to alen av samme stykket. Bildet er funnet på google

Da jeg så Jul i Flåklypa slo det meg, jeg å Ludvig er ganske like, han har så høydeskrekk at han blir svimmel bare han bruker ullsokker.
Jeg er litt bedre da, holder med to par ullsokker for min del....

Det å ha høydeskrekk er ingen spøk, det kan være ganske ødeleggende for mange opplevelser. For min del, om jeg føler meg ukomfertabel i høyder får jeg veldig vondt i magen, kroppen skjelver, jeg begynner å mase på ungene om de er med.
Alt kan se ganske bra ut, men så fort jeg kommer bort fra det ekle, da kan jeg gråte, kaste opp, skjelve enda mer.
Men alikevel, jeg vil prøve å utfordre meg selv hele tiden når det gjelder høydeskrekken, hvorfor skal den styre hva jeg skal oppleve.....
Jeg har NESTEN vært på Galdhøpiggen, jeg kom meg over Styggebreen, jeg begynte på den siste stigningen før kroppen begynte å riste helt horribelt. Jeg ble kvalm. Jeg ble svimmel. Jeg var skrekkslagen. Jeg var helt vrak. Jeg satte meg ned og ble sittende. Men jeg var der NESTEN....

Slike bresprekker over Styggebreen er årsaken til at jeg bare NESTE kom meg opp på Galdhøpiggen.( Jeg er sikker på de var enda verre, inni hodet mitt var de ekstreme.) Bildet er fra siden til Panoramio 



Jeg har tatt gondolbanen på Rjukan. Jeg hadde ingen mulighet å komme meg av før vi var oppe. Jeg har grått å studerte skjorte til Espen veldig på den sammen turen opp. Jeg har kastet opp på toppen av Gondolbanen på Rjukan. Jeg har gått ned til Rjukan. Men jeg klarte det.....

Jeg har vært på toppen av Peterskirken. Jeg har gått trappene opp, jeg har sett ned og jeg har NESTEN vært helt borte til gjerdet på toppen. Jeg har NESTEN tatt bilder utover Roma fra Peterskirken(jeg har bilder men takket være min kjære)
Jeg har risten meg over taket på Peterskriken, jeg har svettet så masse på Peterskirken at jeg måtte skifte.
Jeg har drukket 0.7 liter dispenser brus på styrten på toppen( å jeg liker ikke brus engang) jeg har kastet opp på toppen av Peterskirken. Men jeg har vært der. Jeg KLARTE DET.
Ett slikt bilde har jeg også, men ikke tatt av meg. Jeg kom meg NESTEN frem.... bildet er fra wikipedia


Jeg har kjørt pariserhjul i København på kvelden. Det skulle være romantisk. Det skulle være flott utsikt. Mulig det. Jeg satt tett inntil min kjære med øynene lukket hele tiden. Men jeg gjorde det.

Jeg har kjørt mange ekle veier i Norge(særlig på Vestlandet) Sikkert mye fin utsikt, men jeg vet det står masse spennende i Naf boka, eller i serviceheftet til bilen om det er det eneste.
Jeg har vært nesten i toppen av mange kirketårn og nesten fått se mange flotte utsikter. Min kjære har hatt med kamera å slik får jeg se det.
Jeg har nesten klart å bytte lyspærer i taket, jeg har nesten vært på toppen av ei gardinttrapp, jeg har nesten.......

Men jeg liker å utfordre meg selv også..... å nå skal vi til London med Londons Eye..... Enten så klarer jeg det, eller så blir det nesten......

London Eye er 135 meter høyt og turen tar 20 min(bildet er fra wikipedia) vil jeg klare det eller vil jeg klare det NESTEN? Tja si det vet jeg ikke enda....


Vi trenger utfordringer, vi trenger mange nesten i vårt liv, å det krever mot å si jeg fikser det ikke.... (Når vi er flere som reiser er de andre så heldige at jeg kan passe på vesker og bager.)
Men vi trenger også å kjenne på følelsen JEG KLARTE DET.

Har du noe du frykter, har du mange nesten i ditt liv? Jeg håper også du har mange JEG KLARTE DET.


onsdag 15. januar 2014

Dråpe bilder en regnværs dag

De siste dagene har det vært kaldt vær, også her på Vestlandet. Men før kulda kom til kysten var det lett yr og nesten 10 grader ute.
Jeg synes det er fascinerende å se på vanndråper som henger. De henger der på snorer, på blader, kvister, leker, ja overalt. Hver vanndråpe er helt unik.
Når jeg i tillegg er glad i svartt hvitt bilder med en liten detalj i farger, ja det er jeg glad i bilderedigeringsprogrammet mitt.
Jeg bruker stort sett to stykker og kombinerer disse. Det ene er Adobe photoshop, som man kjøper. Det andre er ett gratis program, Picasa. Med disse to sammen føler jeg at jeg har det jeg trenger.

Den siste dagen før kulda kom var jeg ute i hagen med kameraet mitt, ett Nikon D 3100. Jeg brukte kitlinsa og ett makrofilter.

Dråpene henger så flott på snora.....

To bilder som er like, men ikke er det.De er redigert litt ulikt


Klesklypene hang nesten rett, men de hang på ei snor. 


fredag 10. januar 2014

Pjona votter

I år som ifjor er jeg med på fargealongen på Casakreativ.
Fargen for januar i år er blå. Det passet godt at Signemora trengte nye votter. Jeg hadde ett blandings garn fra USA, det er 5 % ull og resten nylon(ikke det jeg ville foretrekke men det jeg hadde liggende av blått garn.)
Oppskriften er en blanding av tre ulike oppskrifter jeg har funnet. Denne miksen blir gode votter synes jeg. Jeg har prøvd å både pjone og hekle votter og begge deler blir bra, men jeg foretrekker pjona til barna. De blir ganske tette, tettere enn heklet, å til barna er det hvertfall en stor fordel.


Da vottene endelig var ferdig sa frøkna, du mamma, du klarer absolutt alt du å jeg vil gjerne ha snøfnugg pynt på de nye vottene mine.... Ja oki... stor tiltro har hun hvertfall til mammaen sin. Etter litt leting på nett fant jeg ett vell av snøfnugg, men endte opp med en oppskrift fra nøsteblogg.
Mine snøfnugg ble heklet av solberg 12/4 og krok på 1,5. Gikk bare med en liten bit.

Var ikke lett å få godt bilde da den hvite snøkrystallen ødela masse for innstillingene på kamera. Å idag er vottene dratt på skolen.

torsdag 9. januar 2014

En Tuk Tuk i Norge

I jula var vi med familie på Østlandet. Jentene hadde gledet seg til å bruke ski, særlig etter de hørte mor og far prate om at det alltid er snø på skauen..... Men ikke i år..... I år var det like grønt der som hjemme hos oss.
Det nye skiutstyret ble lagt pent ned, gitaren ble funnet frem og takket være fetter Anders ble det noen grep som ble lært.
Men det som reddet en grønn jul og nok ble en av julas høydepunkt var nok den nye kjøredoningen til onkel Audun og tante Åshild.

Prøvesitting i tante og onkels doning


For ett år siden kjørte de India på langs i en Tuk Tuk ( samme type tur som Gokstad og Bache på NRK, men de kjørte på tvers)

På kjøretøyet skal fintfolk kjennes
Eller er det denne?????


På denne turen fridde Audun til sin kjære og fikk ja...... Hva er vel da mer naturlig å tenke at en Tuk Tuk trengs når man skal gifte seg og vil være en perfekt bil for brudeparet.

Vi andre ville nøyd oss med tanken og lekt med den, men ikke Audun, han fant en tuk tuk til salgs i Sverige, og til søta bror bar det. Med hjem var en vakker og nydelig tuk tuk.....(eller hvertfall en tuk tuk)

Når det er startproblemer, reversen ikke funker, da må man bytte hestekrefter med håndkrefter. Når det bare er far som har lov å kjøre benyttes barnearbeid på Øvre Knive
Jentene prøvesatt førersetet, men når onkel tok de med på kjøretur var den hvite vinteren og skiturer helt borte. Vi elsker grønn vinter å kjøreturer. Detta var kult og vi har verdens kuleste tøffeste onkel.....





Juhu..... vi love to drive a Caddilac

Digg på tur



Oki..... så må tante dytte litt også da

Tuk Tuk i norsk landskap(siden Lindum er rett bak og hadde noe duft utslipp skal man være glad det ikke er lukt på bildet)