mandag 26. desember 2011

Dagmar.....

Vi har hatt en flott julaften, der vil det komme ett eget innlegg.... MEN mens julefreden fortsatt lå godt over det Frøyslandske hjem og vi hadde kost oss med en god middag sammen med venner og familie, begynte vi å ane at Dagmar var på vei inn. Vinduene i stua er ganske store og de begynte å "bule" godt ut og inn. Det kanket såvidt i huset, men verre skulle det bli. Da noen av gjestene dro, kunne vi se at drivhuset var slett ikke der det skulle.... Det var faktisk helt bort.... Helt helt borte.... Utover kvelden dundret det godt i huset, spjellet i peisen stod å slo konstant og det bråkte på taket veldig....

Ikke alt satt godt fast så vi hjalp til litt

Deler av eføyhekken er redusert


Dette er ikke normal taksteinlagring hos oss

Hukter til bulter


Her stod ett drivhus

Plommetre


Her er noe av drivhuset

Ikke noe som kan brukes her tror jeg

sentrum

Glad jeg ikke gikk her igår

normalt ligger denne beleggningstein ganske fint

Selv asfalten bak firda billag måtte gi tapt


nabogarasje

Noen må jobbe for at at alle skal få strøm

Strømmen gikk og var borte noen timer, takstein flagret mot vinduene. I dag i dagslyset har vi hatt en statusrapport.... 26 stein på taket, drivhuset er smadret, plommetre er knekt, 3 eller 4 andre trær rundt oss. En av naboene har fått cabriolet garasje, sentrum er som en slagmark enkelte steder.... og ny storm er på vei....

mandag 12. desember 2011

Julekort







Legenden om dei slemme gulnissane.....

Det var engang en fin desemberdag på østlandet en liten familie på 4 og en hund skulle hjem til Vestlandet etter en ukes ferie hos familie. De kjørte fra ett solfylt Drammen og stemningen var god. Den grønne bilen med familien på fire forlot Buskeruds hovedstad ved titiden om morgenen og beregnet ankomst til vestlandsbygda Svelgen var rett før klokka 18.00...... MEN..... øverst i Hallingdalen kunne de konstatere at været var i ferd med å endre seg noe..... Å da de passerte GOl så de at Hardangervidda var stengt, Hol-Aurland var stengt og Hemsedalsfjellet hadde kolonne kjøring.....
Den lille familien stoppet i Hemsedal for å spise lunsj/middag, og godt var det. Bilen fikk påfyll med drivstoff, barna litt nytt lesestoff, og nie sikringer kom også på plass slik at både blinklys og varsel lyset atter en gang var i funksjon. De kjørte fortsatt ved godt mot og stemningen var god. Litt senere hjemkomst regnet de alle med, men det skulle nok gå greit.....
Ett stykke nedfor bommen og siste faste bosetting på fjellet, Bjøberg, startet køen.
 
Og akkurat der stod det en kar i bobledress, gul bobledress. Og reflekser på hele seg. En gnom eller nisse med skjegg som smilte godt og sa det var desverre kolonne og man regnet med 2-3 timers ventetid før vi kunne passere.....
Stemningen i bilen ble noe lavere, men heldigvis, hadde familien dvd spiller i bilen å Løvenes konge rullet og gikk til barna og farens glede. Mor selv tok endel bilder og leste endel. Etter en stund startet moroa.... Hunden måtte ut, ett av barn måtte gjøre sitt etter endel drikke til maten, far var stadig ute å skrapte av ruta og ute føyket det, blåste og snødde. Ja det var så guffent ute at busene frøs fast i nesa.... Men ute var de aller fleste fra bilen bare for å sjekke ståa. Imens vokste køen kjempelang..... Å så endelig begynte det å skje noe, den lille familien skimtet kolonnen som kom fra vest mot øst. Jippi.... Mange hadde snudd så dette kom til å gå bra mente både far og den gule nissen som stod der å passet på at alle holdt seg der de skulle....

Etter to timer med venting kunne den grønne bilen kjøre fremover og alle var glade for å kunne stålsette seg, klare for en tøff kjøretur. Bilen kjørte og sneglet seg fremover..... Helt til...... Den gule nissen kom frem, tok tak i bommen, stengte veien rett foran familien i bilen....... Familiens far stønnet, moren slo hodet ned i dashbordet og barna var egnetlig ikke klar for å se enda en film....
 
Faren rullet ned vinduet og gnomen i gul kjeledress kom mot oss..... To timers ventetid kunne han opplyses  om, men en god nyhet hadde han da.... De kunne nå hvertfall gå på do, men serverte han kaffe til trøtte slitne sjeler?
 
Neida. Eventyret om de gule nissene vokste seg større og større mens ventetiden ble lengre og lengre.... De gule nissene er de som stenger fjellet, det man ikke ser på tv er når  Blåfjell skal stenges så står det noen gulnisser å dytter igjen fjellet. "Bom bom bom, stenge fjellet, stenge fjellet. TO TIMER... stopp her i TO TIMER. Stenge fjellet stenge fjellet bom bom bom"...... Å nå gjorde de det samme for den lille familien å minst 600 biler til.......

I to timer til satt man å så inn i ett blinkende rødt lys. Med skiltet STANS ved raudt blinkande lys.... Ja hva troddde de da, at man vil kveste ett kjært familiemedlem som bilen sin med å å kjøre rett inn i en bom.....

Til sluttt kom den gule nissen ut igjen..... Å aldri har redslen for en man(nisse) i gul kjeledress vært større enn denne dagen..... Som var blitt nesten kveld.... Frykten var stor da han nærmet seg bilen, men heldigvis snudde han... Redslen for at han skulle si at fjellet var helt stengt.... Til slutt måtte moren i bilen ringe 175, statens vegsentral. Der ble hun møtt med "Dette er informasjon fra statens veisentral sør, det er kolonnekjøring over Hemsedal, beregnet ventetid fra øst til vest er nå 8 timer" Men heldigvis ikke stengt vei, og der kunne de skimte vestkolonnen komme, den gule nissen kom gående ....., Å han åpent bommen..... Nå kunne kolonnen komme seg over fjellet, det gikk i den store farten av 20 km/t. Det var noe av den værste overgangen den lille familien hadde vært med på.

På vei ned så man mange gule lys og blinkende varsel lys, i etterkant fikk familien vite det hadde vært 200 biler i den kolonnen, og den neste hadde 400 biler, da var man nede i bare 90 minutters ventetid. De gule nissene fortsatt i enda nesten to døgn med sine nissestreker, nmelig å stenge fjellet.







MEN for den lille familien var det ikke slutt med det, da de kom til Songdalsdalen ble de møtt av forrykende snøvær, 50 cm snø og subbete, glatte veier. Dette fulgte de hlet hjem, barna sovnet i bilen, far og mor hadde flere stopper for å sove å endelig...... halv ett på natta kunne de låse opp døra hjemme i Svelgen.....